Innlegg

Hvordan plenumssamtalen kan gi økt forståelse i arbeidet med funksjoner

Bilde
Dette blogginnlegget tar for seg hvordan plenumssamtalen i matematikkundervisningen kan gjennomføres for legge til rette for en dypere forståelse for sammenhenger mellom representasjoner av lineære funksjoner. I likhet med Skemp definerer jeg forståelse i matematikken i to former; instrumentell og relasjonell. Å ha instrumentelle forståelsen kan kort beskrives ved at man kan gjennomføre innøvde regnestrategier uten å forstå hvorfor det blir rett. Skemp beskriver dette som rules witout reasons (Skemp, 1986). Eleven vil derfor ha vanskeligheter med å benytte seg av det matematiske innholdet i et problem eller utfordring, da det er en mangel på bevissthet om hvordan trinnene i de ulike instruksjonene henger sammen. Skemp forklarer dette med at eleven ikke har utviklet et passende skjema (Ibid). Hvis man har relasjonell forståelse, så vet man både hva skal gjøres og hvorfor. Her mener Skemp at e leven har etablert et godt skjema, som vil gjøre eleven ...
Bilde
Å PLANLEGGE EN  PROBLEMSLØSINGAKTIVITET Ingenting er så givende, morsomt og engasjerende som problemløsing. Det å se elever lykkes og å ta del i gode matematiske samtaler i klasserommet. Det å oppleve gleden til elever som gjennom utforsking, prøving og feiling og heftige diskusjoner seg imellom endelig forstår og kan argumentere med stolthet for sine løsningsforslag. Og når du ser at elever henter fram erfaringer fra i fjor for å løse nye problemer. Hvilken annen undervisningsmetode er bedre enn dette? Det er utført mye forskning om problemløsing, og de fleste læreplaner framhever dette som en viktig metode for å oppnå god matematisk kompetanse. Gjennom flere års erfaring som lærer i grunnskolen, og i de senere år som foreleser for lærere som tar etter-og videreutdanning i matematikkdidaktikk, har jeg erfart at dette kanskje ikke er så opplagt for lærere flest. De aller fleste av lærerne jeg har møtt har hatt erfaringer med matematiske problem i en eller annen form. Men...

Hvor blir det av de nysgjerrige elevene?

Bilde
Matematikk er kanskje det mest misforståtte faget på skolen. At elever forbinder matematikk med et  huskefag  (Herheim, 2016) , eller som et fag der man ikke skal samarbeide eller tenke  (Boaler, 2015)  er bare noen eksempler som indikerer det. Forskning viser at allerede før barn begynner på skolen, har de en  uformell matematisk kunnskap  som er overraskende bred, kompleks og avansert. Om man ser på barn som leker, kan man observere at de utforsker mønster og former, de sammenlikner størrelser og avstander og de har en viss forståelse for mengder   (Clements & Sarama, 2007) . Hva skjer når barna begynner på skolen? Hvorfor klarer vi ikke å ivareta den iboende nysgjerrigheten som barn har når de begynner på skolen? Forskning viser at dersom elevene lærer matematikk som et sett av isolerte prosedyrer som skal pugges og huskes utenat, vil det føre til en begrenset matematisk forståelse. For det første vil man ikke kun...