Tidlig algebra gjennom generalisering

Hvordan kan arbeid med figurfølger eller tallfølger være elevenes første virkelige møte med algebraen? Og hvorfor allerede i 4. klasse?

Dette er noen av spørsmålene jeg skal ta for meg i dette blogginnlegget, som er skrevet som en deleksamen i et masteremne ved UIT/ILP.

Jeg tar først for meg selve undervisningsopplegget. Deretter hva forskningen i det matematikkdidaktiske miljøet sier om når algebra bør introduseres for elevene, og hvordan generalisering kan være en god måte for å etablere algebraisk tenkning og innføre bruk av algebraiske symboler. Jeg vil i tillegg begrunne hvorfor jeg setter samtalen i fokus i opplegget.



Videoen over er utgangspunktet for dette undervisningsopplegget. Opplegget er ikke spesielt nytenkende og spenstig, og du vil også finne varianter av innholdet i flere lærebøker. Forskjellen jeg prøver å fokusere på er når opplegget gjennomføres i skoleløpet, og ikke minst ønske om at elevene allerede i 4. klasse skal ta i bruk algebraiske symboler. Opplegget kan selvfølgelig også gjennomføres senere i skoleløpet.

Undervisningsopplegget går over én undervisningstime, men gir også tips til videre arbeid med generalisering av figur- eller tallfølger.  Jeg vil også ta for meg elementer i opplegget, som er viktig å merke seg med, og som lett kan overføres til resten av matematikkundervisningen.

Så først: Hva trenger du?
  • En gruppe med elever, inndelt i par – læringsvenner om du vil
  • Et ark til hver gruppe med vår hovedfigurfølge «Planten»
  • Ark eller elevenes kladdebok for å notere
  • Byggeklosser (valgfritt)
Og ikke minst:
  • Å være forberedt på hvilke spørsmål du skal stille, når de bør komme, og hvorfor.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvor blir det av de nysgjerrige elevene?

Bilde
Matematikk er kanskje det mest misforståtte faget på skolen. At elever forbinder matematikk med et  huskefag  (Herheim, 2016) , eller som et fag der man ikke skal samarbeide eller tenke  (Boaler, 2015)  er bare noen eksempler som indikerer det. Forskning viser at allerede før barn begynner på skolen, har de en  uformell matematisk kunnskap  som er overraskende bred, kompleks og avansert. Om man ser på barn som leker, kan man observere at de utforsker mønster og former, de sammenlikner størrelser og avstander og de har en viss forståelse for mengder   (Clements & Sarama, 2007) . Hva skjer når barna begynner på skolen? Hvorfor klarer vi ikke å ivareta den iboende nysgjerrigheten som barn har når de begynner på skolen? Forskning viser at dersom elevene lærer matematikk som et sett av isolerte prosedyrer som skal pugges og huskes utenat, vil det føre til en begrenset matematisk forståelse. For det første vil man ikke kun...
Les mer

Tilnærming til algebra gjennom voksende mønster som problemløsning på småtrinnet

Bilde
  Tilnærming til algebra gjennom voksende mønster som problemløsning på småtrinnet   Kandidatnummer 3 Google bilde  Mange elever har sitt første møte med algebra på ungdomsskolen, og da gjerne med manipulering av algebraiske symboler uten forståelse. Resonneringsprosesser uteblir, og elever har en tilnærming til algebra gjennom ulike innlærte prosedyrer og får dermed et negativt forhold til algebra (Carraher og Schiliemann,2007).      Trenger det å fortsette slik?   Nyere forskning viser at elever på småtrinnet kan tilnærme seg algebra gjennom visuelle voksende mønster med tilhørende figurnummer, og knytte aritmetiske uttrykk til det visuelle slik at de får en mulighet for å utvikle konseptuell forståelse for algebra (Wilkie,2014). Ifølge Carraher og Schliemann(2007) er algebra er en måte å tenke på. Tidlig algebra omfatter algebraisk resonnering og små ele...
Les mer

La elevene utforske og forstå matematikken!

Bilde
Kandidatnummer 23 La elevene utforske og forstå matematikken!   Mange elever opplever matematikkfaget som et ”huskefag” (Herheim 2016). Regler, prosedyrer, algoritmer og detaljer demonstreres av læreren, og deretter øves, drilles og terpes på. Målet med huskereglene er å få raske og rette svar, og ikke hvorfor prosessen frem til løsningen er som den er. Forskning indikerer at matematikk lært som et sett av isolerte prosedyrer, som skal huskes og kunnes utenat, fører til en begrenset matematisk forståelse der elevene ofte er låst til regler (Schoenfeld, 2014). Probelemløsningsbasert matematikk lar elevene utforske matematikken og utvikle en dypere matematisk forståelse og kompetanse. De er ikke er bundet til matematikkens regler, prosedyrer og algoritmer. Videre går blogginnlegget dypere inn på hva problemløsningsbasert matematikk er, og presenterer et undervisningsopplegg basert på problemløsningsbasert matematikk. Ifølge den norske læreplanen i matematikk (Utdann...
Les mer