Å finne flere veier
Å finne flere veier
I matematikk, som i grunn i alle andre fag, er en
viktig faktor for læring at innholdet i faget og timene appellerer til elevene
slik at de ikke synes faget blir kjedelig og for lett eller for vanskelig, men
slik at de alltid får en viss form for utfordring og utvikling. Men hvordan kan
en matematikklærer sikre at elevene lærer av undervisningen samtidig som
interessen for faget vedlikeholdes?
I mine år som lærerstudent har jeg både vært gjennom
flere praksisperioder og også jobbet som lærervikar en del ganger. Gjennom alle
mine undervisningsøkter har jeg måttet planlegge og gjennomført undervisningen
på forskjellige måter. Jeg har hatt både gode og dårlige økter og har lært mye.
Derfor tenkte jeg her å gå gjennom hvordan jeg kan planlegge en matematikktime
i skolen. Fokuset i planleggingen vil være på forsking som viser at elever
lærer og blir motivert av denne typen undervisning.
Undervisningsopplegg
Jeg har her laget et undervisningsopplegg i
matematikk som fremmer læring (basert på forsking) og samtidig kan bli brukt
for å sjekke om elevenes interesse for faget holdes vedlike (eller bedres).
Undervisningen vil ha geometri som hovedtema, men jeg kommer til å gi elevene oppgaver
i form av problemløsningsoppgaver.
Mens jeg planlegger, vil jeg ta hensyn til den
didaktiske relasjonsmodellen til Bjørndal og Lieberg (1978), og på denne måten kvalitetssikre
valg jeg tar i prosessen.
Plan
Dette er et undervisningsopplegg for en sjetteklasse
et sted i Nord-Norge. Det er første time på en tirsdag, og da er det matematikk
som står på planen. Hovedtema for økta er geometri, areal og overflate. Klassen
består av 21 elever, åtte gutter og 13 jenter (én jente er syk i dag). Jeg er
også så heldig at alle mine elever følger samme pensum, men fire av elevene bruker
en «lettlestbok». Til timen har jeg også 15 datamaskiner tilgjengelig.
1. Elevene har stilt opp utenfor klasserommet og kommer inn én og én mens
de håndhilser på lærer. Dette er en metode som kan bli brukt for at alle elevene
skal få følelsen av å bli sett. Men en lærer som kjenner sine elever kan i
tillegg i en slik rutinebasert situasjon kunne se på hver enkelt elev om det kanskje
er noen har noe ekstra på hjertet.
2. Elevene sitter på hver sin plass mens lærer går gjennom dagen. På denne
måten vil elevene bli forberedt på hvordan dagen blir.
3. Etter å ha gått gjennom dagen, vil lærer gå gjennom selve timen. Igjen
for å forberede elevene og også å gi dem realistiske forventninger.
Det elevene får beskrevet vil da være:
i. Først i timen vil dere får én oppgave som dere skal jobbe med i par.
ii. Etter det skal vi friske opp litt fra det dere jobbet med i fjor
iii. Deretter skal alle jobbe med nettoppgaver
iv. Helt til slutt skal vi bruke Socrative
4. Elevene skal altså først jobbe i par med én oppgave. Sullivan (Sullivan,
Knott & Yang 2015) lister opp en oppgave som ofte blir brukt i Japan. «The
L-Shaped Area» er en oppgave som handler om areal. Her skal elevene finne
arealet til figuren på så mange måter som mulig. Elevene skal jobbe i par med
denne oppgaven, slik at de kan diskutere løsninger. Francisco (2012) skriver om hvordan matematiske diskusjoner
er med på å utvikle elevers evne til å kommunisere matematisk, resonnere
matematisk og også reflektere over sine egne matematiske resonnement.
Figur 1: L-Shaped Area (Sullivan et.al. 2015)
Denne
oppgaven er en oppgave som Hashimoto og Becker (1999) refererer til som
open-middled oppgave. Det vil si at oppgaven har en åpen midtseksjon hvor
strategi og metode er valgfritt for elevene. Løsningen på denne oppgaven vil alltid
det samme, og det samme er inngangen eller målet til oppgaven. Derimot vil det
være elevens egen kreative begrensing som bestemmer hvor mange strategier som
kan bli tatt i bruk for å komme fram til en løsning. For eksempel kan en elev
velge å telle antall ruter én etter én, eller eleven kan arrangere rutene slik
at de former et rektangel, for så å multiplisere side a og b med hverandre. Det
at elevene sitter i par og jobber med denne oppgaven vil også bidra til
matematisk og logisk tankegang og formulering hos elevene.
Når
elevgruppa begynner å komme fram til mange forskjellige løsninger, vil vi høre
forskjellige løsningsmetoder i fellesskap i klassen. Her er det også lov for
elevene å komme opp til tavla for å illustrere tankegangen sin for medelevene.
Her vil vi altså på en måte gjennomføre en slags IGP (individ, gruppe, plenum) hvor
vi tar bort individ-delen og reduserer gruppe til par. Dette vil særlig være til
stor fordel de svakeste elevene i klassen da de får servert noen andres
tankegang.
5. Etter
at elevene har gjennomført L-Shape-oppgaven, vil jeg som lærer ta for meg
begrepene areal og omkrets i fellesskap for elevene.
Grunnen til at jeg velger å gjøre dette etter å allerede ha gitt én temarelatert
oppgave til elevene, er for å sikre at elevene husker begrepene fra tidligere
år. Det at elevene fikk jobbe med en oppgave først, vil øke deres mulighet til
å kunne beskrive hva de to begrepene går ut på. Den første oppgaven handlet
ikke om omkrets, men det kan likevel være enklere å beskrive hva omkrets er
etter å ha jobbet med L-Shape-oppgaven i par.
6. Neste
punkt på lista er nettoppgaver. Også her ønsker jeg at elevene skal arbeide i
par. Én grunn er at jeg bare har 15 datamaskiner tilgjengelig, men også fordi jeg
vil at de skal diskutere oppgavene de arbeider med, samtidig som de begrunner
valgene de gjør. Multi har
veldig fine nettoppgaver til dette temaet og gir også mulighet til diskusjon
mellom elevene. Denne type arbeidsmetode er kanskje litt likt L-Shape-oppgaven,
men etter å ha arbeidet med L-Shape-oppgaven, vil nettoppgavene ikke bare gå raskere
å løse, men det vil også være mer logisk for elevene å begrunne løsningene de
får.
7. Til
slutt i timen hadde jeg lovet at vi skulle ha en «Socrative» i klassen. Dette er et
quiz-verktøy som lar lærer se hva hver av elevene har svart. En kan derfor
bruke Socrative til å vurdere sin egen gjennomføring, vurdere elevenes læring, gjøre
seg kjent med elevenes ønsker om undervisning, etc. Det å benytte seg av både
Multi nettoppgaver og Socrative-quiz som verktøy i timen handler også litt om å
inkludere digitale ferdigheter i matematikk. Det er ikke de mest avanserte digitale
verktøy, men elevene har behov for å se at det går an å bruke digitale ressurser
på ulike måter.
Figur 2: Socrative eksempelbilde (https://www.educationalappstore.com/images/screenshots/app8395/2.png)
Dagens Socrative må være kort, da det ikke er mye tid
igjen i timen. Elevene må også svare på spørsmålene i par, slik som de har
gjort gjennom hele økta. Spørsmålene jeg inkluderer blir derfor:
a. Hva
er areal?
b. Hva
er omkrets?
c. Hva
synes du om å jobbe med Multi sine nettoppgaver?
d. Hvilke
sidelengder kan en firkant med areal 24 cm2 ha?
e. Hva
tenker du om å jobbe med slike oppgaver? (Bilde av L-Shape-oppgaven)
Disse konkrete spørsmålene vil kunne avdekke om
elevene har nådd eller ikke nådd målene for undervisninga, samtidig som jeg får
vite litt om hva de ønsker av meg i framtidige økter. Socrative-quizen vil også
fungere som en oppsummering av dagens time hvor alle elevene får komme med et
svar.
Etter
å ha gjennomført Socrative-quizen, gir jeg elevene friminutt. For min del må
jeg nå analysere både svarene jeg fikk inn på Socrative, og timen i sin helhet.
Fikk elevene noe positivt ut av timen? Nådde virkelig alle målene?
Til ettertanke
Spørsmålet jeg stilte helt i starten handlet om hvordan
en matematikklærer kan sikre at elevene lærer av undervisningen samtidig som
interessen for faget vedlikeholdes. Det enkle svaret på dette er at det er
umulig å sikre at elevene lærer. Alle
elevene er tross alt forskjellige og har hver for seg ulike dager. Da vil det
aldri kunne være noe som heter at læring kan sikres og garanteres. Hvis en
derimot unngår å tenke så depressivt som dette, vil jeg som lærer kunne
gjennomgå hva elevene har lært etter timen ved å analysere svar på Socrative. Med
andre ord vil jeg ikke kunne sikre at elevene lærer, men heller hva elevene har lært – noe som er veldig
verdifullt å vite som lærer.
Den andre delen av introspørsmålet mitt var om
interesse for faget. Har jeg undervist på en slik måte at elevene lærer
samtidig som det ikke er kjedelig? Hvis jeg gjennomfører undervisningen slik
som planlagt, vil elevene gå gjennom tre ulike måter å løse oppgaver med samme
tema. L-Shape-oppgaven stimulerer til kritisk og logisk tankegang og refleksjon
rundt valg, nettoppgavene blir presentert i mer tradisjonell form og til slutt
er elevene nødt til å formulere seg matematisk rundt temaet. Elevene vil altså
i denne timen måtte diskutere om og reflektere over sitt eget arbeid i mye større
grad enn de nødvendigvis gjør i mer tradisjonell oppgaveløsning. Allerede på førsteåret
vårt ved lærerskolen lærte vi at vi måtte ha en variert undervisningsform. Å
finne flere veier.
Kilder
Litteratur:
Bjørndal, B. & Lieberg, S.
(1978) Nye veier i didaktikken?: en innføring i didaktiske emner og begreper. Oslo: Aschehoug
Francisco, J. M. (2012) Learning in
collaborative settings: students building on each other´s ideas to promote
their mathematical understanding, Educ Stud Math (2013)
Hashimoto,
Y., & Becker, J. (1999). The open
approach to teaching mathematics – creating a culture of mathematics in the
classroom: Japan. In L. Sheffield (Ed.), Developing mathematically
promising students (pp. 101–120). Reston, VA: National Council of Teachers of
Mathematics.
Sullivan, P., Knott, L. & Yang, Y. (2015) The relationship between task design and student lerarning.
Springer International Publishing
Bilder:
Figur 2: Skjermdump fra https://www.educationalappstore.com/images/screenshots/app8395/2.png
Lenker:
Socrative
quiz maker: https://www.socrative.com/
Kommentarer
Legg inn en kommentar