Tidlig algebra gjennom generalisering

Hvordan kan arbeid med figurfølger eller tallfølger være elevenes første virkelige møte med algebraen? Og hvorfor allerede i 4. klasse?

Dette er noen av spørsmålene jeg skal ta for meg i dette blogginnlegget, som er skrevet som en deleksamen i et masteremne ved UIT/ILP.

Jeg tar først for meg selve undervisningsopplegget. Deretter hva forskningen i det matematikkdidaktiske miljøet sier om når algebra bør introduseres for elevene, og hvordan generalisering kan være en god måte for å etablere algebraisk tenkning og innføre bruk av algebraiske symboler. Jeg vil i tillegg begrunne hvorfor jeg setter samtalen i fokus i opplegget.



Videoen over er utgangspunktet for dette undervisningsopplegget. Opplegget er ikke spesielt nytenkende og spenstig, og du vil også finne varianter av innholdet i flere lærebøker. Forskjellen jeg prøver å fokusere på er når opplegget gjennomføres i skoleløpet, og ikke minst ønske om at elevene allerede i 4. klasse skal ta i bruk algebraiske symboler. Opplegget kan selvfølgelig også gjennomføres senere i skoleløpet.

Undervisningsopplegget går over én undervisningstime, men gir også tips til videre arbeid med generalisering av figur- eller tallfølger.  Jeg vil også ta for meg elementer i opplegget, som er viktig å merke seg med, og som lett kan overføres til resten av matematikkundervisningen.

Så først: Hva trenger du?
  • En gruppe med elever, inndelt i par – læringsvenner om du vil
  • Et ark til hver gruppe med vår hovedfigurfølge «Planten»
  • Ark eller elevenes kladdebok for å notere
  • Byggeklosser (valgfritt)
Og ikke minst:
  • Å være forberedt på hvilke spørsmål du skal stille, når de bør komme, og hvorfor.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bilde
Å PLANLEGGE EN  PROBLEMSLØSINGAKTIVITET Ingenting er så givende, morsomt og engasjerende som problemløsing. Det å se elever lykkes og å ta del i gode matematiske samtaler i klasserommet. Det å oppleve gleden til elever som gjennom utforsking, prøving og feiling og heftige diskusjoner seg imellom endelig forstår og kan argumentere med stolthet for sine løsningsforslag. Og når du ser at elever henter fram erfaringer fra i fjor for å løse nye problemer. Hvilken annen undervisningsmetode er bedre enn dette? Det er utført mye forskning om problemløsing, og de fleste læreplaner framhever dette som en viktig metode for å oppnå god matematisk kompetanse. Gjennom flere års erfaring som lærer i grunnskolen, og i de senere år som foreleser for lærere som tar etter-og videreutdanning i matematikkdidaktikk, har jeg erfart at dette kanskje ikke er så opplagt for lærere flest. De aller fleste av lærerne jeg har møtt har hatt erfaringer med matematiske problem i en eller annen form. Men...
Les mer

Hvor blir det av de nysgjerrige elevene?

Bilde
Matematikk er kanskje det mest misforståtte faget på skolen. At elever forbinder matematikk med et  huskefag  (Herheim, 2016) , eller som et fag der man ikke skal samarbeide eller tenke  (Boaler, 2015)  er bare noen eksempler som indikerer det. Forskning viser at allerede før barn begynner på skolen, har de en  uformell matematisk kunnskap  som er overraskende bred, kompleks og avansert. Om man ser på barn som leker, kan man observere at de utforsker mønster og former, de sammenlikner størrelser og avstander og de har en viss forståelse for mengder   (Clements & Sarama, 2007) . Hva skjer når barna begynner på skolen? Hvorfor klarer vi ikke å ivareta den iboende nysgjerrigheten som barn har når de begynner på skolen? Forskning viser at dersom elevene lærer matematikk som et sett av isolerte prosedyrer som skal pugges og huskes utenat, vil det føre til en begrenset matematisk forståelse. For det første vil man ikke kun...
Les mer